26. oktober

Hallohallohallo

Dette er et forsøk på en veldig organisert post. Jeg føler at jeg noen ganger kan være litt vel sjenerøs med mitt eget tankespinn.

Hva har skjedd siden sist??
jo....
22. oktober: (ja, jeg vet at jeg allerede har en blogg-post for 22. oktober, men den var ikke så veldig informativ) Vi "vekket" Eva (hun er alltid oppe, nydusjet og sminket før alle andre, uannsett) med kakestykker, gave (lite smykke i jade) og kort, og sang bursdagsang. Så hadde jeg tre klassetimer med mine søte 9 åringer før vi spiste middag og hev oss på bussen til Hangzhou. Busstur er kos, man spiser nøtter og sjokolade og hører på musikk hele veien. Vel fremme i Hangzhou brukte vi litt for lang tid til å finne frem til Hostellet, som viste seg å være rett rundt hjørnet fra der vi bodde sist. Men vi var da ikke klare for sengen - Eva hadde jo bursdag. Så da bar det rett på bar (haha). Sex on the beach på Eva, Cosmopolitan til Carlotta og en Pina Colada til meg. Vi sang høylydt bursdagsang i baren, men da en gruppe middelaldrende mexicanere prøvde å sjekke oss opp forflyttet vi oss raskt tilbake på hostellet.

23. oktober opp klokken ni, ute av døren klokken ti. Tre-fire timer med shopping på Hangzhou's største market (fangst: høye peep-toe boots med stjerne-nagler og platform under tærne og en bomullskjorte), lunsj på coldstone creamery (om det kan kalles lunsj, de selger iskrem i vaffel-beger med M&M's, snickers, kitkats, sjokoladesaus, karamellsaus, mini-marshmallows, grahamcrackers, jordbær, blåbær, peanøttsmør, alt du kan tenke deg - det er HELT fantastisk). Så var det tilbake til Nanshan Lu (hovedgaten ved The West Lake) hvor vi hadde kaffe på starbucks. Kvelden tilbrakte vi på en Indisk restaurant vi hadde pekt oss ut forrige gang vi var i Hangzhou, og det skuffet ikke. Tre forskjellige magedansere, kjempe god lamb madras, med ris, naan og raita. Vi tilbrakte en halvtime eller så etter middagen på "Eduardo Station" (?) - baren ved hotellet - med Tonje og Tor-Inge, et par som bor i Hangzhou. Vi hadde avtalt å møtes dagen etter, men akkurat den baren har blitt stamstedet deres, så vi møtte på dem helt tilfeldig, mitt i store Hangzhou. Koskos. Uheldigvis hadde de timer dagen etter og måtte hjem i seng i rimelig tid. Vi hadde ikke tenkt oss hjem i rimelig tid, så vi dro til "Coco-club" - anbefalt av Tonje og Tor, hvor vi tilbrakte et par timer på dansegulvet.

24. oktober opp klokken ti. Tilbake til markedet. Eeeenda mer shopping, eeenda mer coldstone. Så dro vi til Silk Street. En lang lang gate full av små butikker hvor det selges "silke" (kanskje 30% silke, kjennes mer ut som sateng, menmen). Alt er overpriset selvfølgelig, til turistenes ære. Men er det noe vi har lært oss nå, er det å prute. "Tai gui le" sier vi og rister på hodet. AAAaaaltfor dyrt. Aiaiai tai gui le. Så er det frem med kalkulatoren. De sier 200, vi sier 20. De sier 75, vi sier 35, så møtes vi på 40 kuai og alle er blide og fornøyde. Er du riktig flink med prutingen så slutter du ikke før butikkeieren banner og sier OKOKOK! Det ble iallefall to nattkjoler i silke på meg, for 80 kroner tilsammen. 24. oktober er tydligvis den "internasjonale fyrverkeridagen", så det var planlagt stor show og brak og pang og det som er, klokken halv åtte. Men da satt vi på den indiske restauranten igjen (Chicken Vindaloo, leppene hovnet opp). Det hørtes ut som tordenvær. Jeg forstår ikke helt greia. Kineserne stod i lang kø rundt hele West lake for å få sett på dette her, men jeg ser fyrverkeri HVER DAG i Kina. Enhver anledning til å sende opp litt raketter, the Chinese are on it. Noen flytter - fyrverkeri, baby - fyrverkeri, ny pysjamas - fyrverkeri.

25. oktober ute klokken 10, og ut på båttur! Søt trebåt med 40-50 kinesere, og oss, ut på west lake, og over til den lille øya Lesser Yingzhou, eller Fairy Island som den også kalles. Der trasket vi rundt og så på kjempegullfisk (halvmeter lange) i det skitne vannet, og diverse planter og vannliljer. Hvert tiende minutt eller så måtte vi stoppe og posere for kineserene. Til gjengjeld tok de gruppebilde av oss fire. Hangzhou er en stor turistattraksjon i Kina, så det er vestlige folk OVERALT, men selvfølgelig også mange kinesere fra andre deler av landet hvor vi blekinger ikke ferdes, så de spesielt, er veldig interesserte i oss. Men det gir oss en sjangse til å øve litt på vår skrale mandarin, så alt bra. Klokken 15:20 var det tilbake på bussen, med et stk. scone fra Starbucks og to stk. skrikerunger. Det er bare å skru opp ipoden det, null problem.

Bilder kommer senere!